Målet med å lese er å forstå teksten. Skal man forstå teksten, må man kunne avkode ordene. Avkoding er den tekniske delen av lesingen.
I følge professor Torleiv Høiens teori for normal leseutvikling kan ord avkodes ut fra to strategier: fonologisk avkoding og ortografisk avkoding. I normal leseutvikling lærer elever først å avkode fonologisk, deretter ortografisk.
Fonologisk avkoding
I fonologisk avkoding tar man utgangspunkt i å omkode deler av ord: en og en bokstav, en og en stavelse, bokstavgruppe eller morfem. Hver del blir omkodet til lyd og lydene blir satt sammen til ord. Når deler av ord settes sammen til helhet på denne måten, kalles det syntese. Det er tidkrevende å lese gjennom syntese og elevene kun kan avkode ord med bokstaver de allerede har lært.
Kjennetegn på fonologisk avkoding
- Korrekt avkoding.
- Langsom avkoding i starten, så hurtigere etter hvert som større og større deler av ord omkodes automatisk.
- Tiden brukt øker med lengden på ordene.
- Ingen vansker med å avkode nye ord og nonord.
Ortografisk avkoding
Etter å ha avkodet ord fonologisk mange ganger, vil man gjenkjenne bokstavmønstre slik at avkodingen går hurtigere. Etter hvert endrer man strategi fra fonologisk til ortografisk avkoding. I ortografisk avkoding blir hele ord avkodet samtidig som man legger merke til hver enkelt del av ordet.
Kjennetegn på ortografisk avkoding
- Korrekt avkoding.
- Hurtig avkoding.
- Nye ord og nonord avkodes fonologisk.
- Kan avkode alle typer ord uavhengig av kontekst.
Logografisk avkoding
En tredje form for avkoding er logografisk avkoding. De fleste elever starter leseutviklingen sin her. De tar utgangspunkt i hvordan ordet ser ut og behøver ikke ha tilegnet seg noen bokstavkunnskaper. Mange elever gjenkjenner ofte sitt eget navn på denne måten. Noen forteller dem hvilket ord som står skrevet, og ut fra de visuelle holdepunktene ordet har, kan eleven gjenkjenne det.
Det vanligste er at elevene oppdager de det alfabetiske prinsipp etter hvert som de lærer bokstaver. De oppdager at bokstavene kan settes sammen til lyder og lydene kan settes sammen til ordene i språket vårt. Slik lærer de å avkode ord fonologisk og er godt i gang med normal leseutvikling.
Noen elever forblir logografiske lesere. Når de skal lære å lese, husker de hvordan ordene ser ut og avkoder ordene som hele bilder. Fortsetter de å avkode ord logografisk, vil de få store vansker når tekstene blir lange og inneholder ord som de aldri har sett før. Da blir det umulig for eleven å forstå det som leses.
Logografisk avkoding er funksjonelt så lenge tekstene er enkle og mange ord er høyfrekvente. Vanskene for en logografisk leser oppstår for fullt i 4. og 5. trinn. Da blir lesestoffet mer avansert og øker i mengde. Dessverre er det svært vanskelig å endre leseatferd. Det vil kreve både mye tid og ressurser å hjelpe en elev å lære seg fonologisk avkoding dersom han eller hun har blitt vant med å avkode ord logografisk.
Kjennetegn på logografisk avkoding
- Hurtig og unøyaktig avkoding.
- Nye ord og nonord er vanskelige å avkode.
- Ikke-lydrette ord avkodes like rett som lydrette ord.
- Mange feil på endelser av ord.
- Mange feil på småord.
- Lange ord er vanskelige å avkode.
- Bilder brukes som støtte for å forstå hva teksten handler om.
- Mye gjetting basert på kontekst.